Årsenhet i musikk
| Fakta | |||
| Oppstart | Høst | ||
| Studiekode | 255 777 | ||
| Søknad | Høstopptak: Samordna Opptak | ||
| Søknadsfrist | Høstopptak: 15. april | ||
| Opptakskrav | Generell studiekompetanse eller realkompetanse | ||
| Varighet | 1 år | ||
| Semesteravgift | 1 330,- | ||
| Instrumentalavgift | 1 500,- per semester | ||
| SiA-avgift | 390,- per semester | ||
| Studiepoeng | 60 | ||
| Studieplan | Studieplan finner du her | ||
| Grad | Årsenheten kan inngå i Bachelor i musikk | ||
| Viderestudier | Årsenheten kan bygges ut med studiet Fordypning i musikk | ||
| Mer info | Kontakt seksjonsleder Kjetil Høyer Jonassen tlf 38 10 65 36 eller e-post jonassen@ansgarskolen.no. Vi har også døgnåpen opptakstelefon: 99 09 18 80 | ||
| Fagoversikt** | |
| Studieemne | Studiepoeng |
| Musikkhistorie | 10 |
| Musikkutøving | 15 |
| Pedagogisk teori med fagdidatikk | 10 |
| Populærmusikkhistorie | 5 |
| Kristen sang og musikk | 10 |
| Arrangering og låtskriving | 10 |
Musikkhistorie
Emnet MUS101 Musikkhistorie skal formidle et levende møte med hovedstrømningene i den musikk-kulturelle utvikling. Emnet skal gi deg en historisk bred forståelse av musikkens utvikling og historie. Undervisningen skal dessuten gi deg analytiske redskaper for at du skal kunne danne deg et fundament for selvstendig og kritisk vurdering av ulike musikalske uttrykksformer. Emnet søker også å utvikle og oppøve dine lytteferdigheter til beste for egen opplevelse, tilegnelse og analyse for senere formidling.
Emnet deles inn i følgende kurs:
- Vestens musikkhistorie
- Analyse og formlære
Kurset i Vestens musikkhistorie vil gi deg en innføring i den vestlige kunstmusikkens historie fra antikken og frem til vår egen tid. Hovedvekten vil ligge på grunnleggende kjennskap til sentrale komponister, sentrale musikkformer og musikkens betydning i de ulike epokene.
Analyse og formlære (5 studiepoeng)
Dette kurset vil ha en nær tilknytning til kurset i Vestens musikkhistorie. I løpet av kurset skal du opparbeide deg ferdigheter i stilforståelse og stilanalyse. Form og struktur er bærende elementer i et musikkverk, og gjennom aktiv lytting skal du oppøve evnen til identifisering og gjenkjennelse.
Musikkutøving
Emnet består av følgende kurs:Musikkutøving
- Samspill
- Hoved- og biinstrument
- Musikkteori og hørelære
- Korledelse og klassekor
Samspill (3 studiepoeng)
I kurset Samspill vil du få en mulighet til å bruke noen av teorikunnskapene i en praktisk sammenheng. Sentrale temaer vil være:
- musisering i mindre ensembler
- gleden og utfordringen ved å bruke sitt instrument i samspill med andre.
- utnyttelse av den inspirasjonen samspill gir til økt egenøving
- kjennskap til ulike musikalske genre
- studentens profilering av seg selv, musikalsk, spilleteknisk og sosialt
- kjennskap til egne reaksjoner i et sosialt samspill
Hoved- og biinstrument (4 studiepoeng)
Undervisningen i hoved- og biinstrument skal bedre dine musikalske og tekniske ferdigheter på et selvvalg hovedinstrument og et biinstrument. Undervisningen sikter videre på å gi deg tro på egen musikalitet og hjelp til å finne sitt musikalske uttrykk.
I undervisningen i hoved- og biinstrument settes det ikke bestemte detaljerte krav til repertoar. Studenten skal arbeide med musikk fra ulike epoker og sjangre ut fra instrumentets egenart. Hver lærer lager et undervisningsopplegg som passer den enkelte students nivå og forutsetninger.
Musikkteori og hørelære (5 studiepoeng)
Kurset i Musikkteori og hørelære skal bedre studentenes grunnlag for aktiv musisering og aktiv lytting ved å utvikle det musikalske gehøret, utvikle et bevisst forhold til musikalske strukturer samt å oppøve teknikker for gjenskaping og transkripsjon av klingende musikk. Dette skal skje innenfor en bred musikalsk rerefanseramme, der møte med ulike musikalske sjangre vil stå sentralt.
Sentrale temaer vil være:
- intervaller, skalaer, tonale melodier og rytmiske underdelinger
- diktater, prima vista-sang, partiturstudier og auditiv analyse
- hoved og bitreklanger med omvendinger
- firklanger, modulerende melodier.
Korledelse og klassekor (3 studiepoeng)
I kurset Korledelse og klassekor skal studentene arbeide for å framføre korsang fra ulike stilarter og epoker. Kurset skal også gi studentene en felles opplevelse av å musisere sammen.
Videre er kursets intensjon å gi studenten direksjonstekniske kunnskaper og ferdigheter slik at de blir i stand til å lede et kor. Gjennom praktiske øvelser fokuserer kurset på de virkemidler dirigenten rår over for at koret skal formidle dirigentens musikalske og tekstlige uttrykk.
Populærmusikkhistorie
Emnet gir deg en innføring i populærmusikkens historie og utvikling fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Emnet er inndelt i to kurs: Populærmusikkhistorie
- Populærmusikkens historie
- Analyse og formlære
Populærmusikkens historie (2 ½ studiepoeng)
Kurset i Populærmusikkens historie skal gi studenten kjennskap til hovedlinjene i utviklingen av populærmusikken fra ca. 1870 og frem til i dag. Kurset skal videre gi studenten en utviklet forståelse for sammenhenger mellom musikk, teknologi og samfunn.
Sentrale temaer vil være:
- utvikling av musikkteknologi og musikkindustri
- euroamerikansk og afroamerikansk musikk i USA før 2. verdenskrig
- urban underholdningsmusikk i USA før 2. verdenskrig
- 1950-årenes ungdomskultur og rock’n’roll
- rock’n’roll, R&B og pop i England
- 1960-årenes ungdomskultur og rock
- stilistisk og estetisk mangfold i 1970-årenes pop og rock
- 1980-årene: Rock som opprør og tradisjonsbærer
- popmusikk som storindustri
- verdensmusikk og musikalsk globalisering
- rap, house og techno i den digitale tidsalder
- 1990-årenes eklektisme og postmodernisme.
Analyse og formlære (2 ½ studiepoeng)
Kurset i Analyse og formlære vil ha en nær tilknytning til kurset i Populærmusikkens historie. Gjennom kurset skal du opparbeide deg kjennskap til viktige sjangre, komponister og utøvere. Kurset kommer til å velge ut sentrale musikalske former og du skal tilegne seg en analytisk tilnærming til disse.
Kristen sang og musikk
Kristen sang og musikk
Emnet MUS104 Kristen sang og musikk fokuserer på musikkens plass og funksjon i menighet og samfunn. Emnet skal utvikle dine kunnskaper, holdninger og ferdigheter til å arbeide med kristen sang og musikk. Gjennom å gi deg en forståelse av musikkens helhetsbilde i forhold til Skaperen og skapelsen, tar emnet sikte på å forme din identitet og rolle som musiker – personlig, sosialt og musikalsk.
Emnet inneholder disse kursene:
Emnet inneholder disse kursene:
- Musikk i Bibelen
- Formidling og tjeneste
- Sang-, salme- og gospelhistorie
Musikk i Bibelen (3 studiepoeng)
Kurset Musikk i Bibelen vil gi en historisk innfallsvinkel til kristen sang og musikk. Studenten skal tilegne seg kunnskaper om den kristne sangens røtter i jødisk tradisjon slik det kommer til uttrykk i Det gamle testamentet, Salmenes bok og Det nye testamentet.
Formidling og tjeneste (3 studiepoeng)
Kurset i Formidling og tjeneste vil fokusere på musikkformidling og kommunikasjon. Kurset retter seg særlig mot det å drive musikkarbeid i en menighet, derfor fokuseres det også på musikerens identitet og rolle i denne sammenhengen. Videre vektlegges hvordan ulike former for musikk blir brukt i gudstjeneste og menighetsliv. Musikkens motiv, mål og innhold står sentralt i undervisningen.
Sang-, salme- og gospelhistorie (4 studiepoeng)
Kurset i Sang-, salme- og gospelhistorie skal gi en kort innføring i den kristne sangens historie, temaer og hovedmotiver. Undervisningen skal bidra til en bevisstgjøring av studentens forhold til det sang og salmestoff som har nedfelt seg i og blitt en del av vår kulturarv. Dessuten skal kurset gi studenten en oversikt over gospelsangens opprinnelse og utvikling.
Arrangering og låtskriving
Dette emnet tar sikte på å gi deg kunnskap og ferdigheter som gjør at du både kan arrangere sanger for ulike besetninger, og produsere egne låter ved hjelp av skolens mac-lab og studio. Emnet er inndelt i fire kurs:
Arrangering og låtskriving
Dette emnet tar sikte på å gi deg kunnskap og ferdigheter som gjør at du både kan arrangere sanger for ulike besetninger, og produsere egne låter ved hjelp av skolens mac-lab og studio. Emnet er inndelt i fire kurs:
- Bruksaarangering
- Låtskriving
- Musikkteknologi
- Notasjon
Bruksarrangering (2 studiepoeng)
Kurset i Bruksarrangering vil utvikle ferdigheten til å arrangere musikk for kor og komp i sentrale stilarter. Kurset inneholder også en innføring i arrangering for strykere. Formålet med kurset er å gjøre studenten til en mer selvstendig arrangør innenfor de stilarter som gjennomgås.
Låtskriving (2 studiepoeng)
Kurset i Låtskriving vil inkludere skapende arbeid med rytme, melodi, form og harmoni. Med utgangspunkt i ulike musikalske virkemidler og besetninger vil det bli arbeidet med å komponere musikk med utgangspunkt i ulike musikalske elementer, som f.eks. melodi, harmoni og form.
Musikkteknologi (3 ½ studiepoeng)
Studenten skal gjennom kurset lære seg bruk av midi-teknologi, programvare for lyd og utnytting av musikk på internett. Studenten skal bruke musikkprogrammer som innspillingsverktøy for egne komposisjoner og han skal gjøre seg kjent med musikkprogrammering og studiojobbing.
Studenten vil videre få innføring i bruk av musikkprogrammet Logic, som arrangerings-, og innspillingsverktøy. Kurset inneholder også en obligatorisk opplæring i bruk av studio.
Notasjon (2 ½ studiepoeng)
Studenten skal gjennom kurset lære seg bruk av notasjonsprogrammet Sibelius. Kurset vil være nært knyttet opp mot de andre kursene i emnet.
Pedagogisk teori med fagdidatikk
Dette emnet gir deg både en teoretisk og en praktisk innføring i ulike problemstillinger knyttet opp mot det å drive musikkundervisning. Emnet er inndelt i tre kurs:
Pedagogisk teori med fagdidatikk
Dette emnet gir deg både en teoretisk og en praktisk innføring i ulike problemstillinger knyttet opp mot det å drive musikkundervisning. Emnet er inndelt i tre kurs:
- Pedagogisk teori
- Musikkdidaktikk
- Klasseromsarbeid
Pedagogisk teori (4 studiepoeng)
Kurset i Pedagogisk teori skal gi innblikk i musikkvitenskapens delområder, oversikt over norsk musikkliv, innføring i oppgaveskriving, samt gi studentene innsikt og holdninger til musikkformidling i ulike sammenhenger. Faget skal videre gi kunnskap om sangens og musikkens betydning for menneskets utvikling, livskvalitet og livsutfoldelse. Studenten kommer til å arbeide med musikkpedagogiske problemstillinger og musikkpedagogisk praksis i møte med barn og ungdom i grunnskole og menighetsliv.
Gjennom kurset skal studenten også tilegne seg en oversikt over de musikkpedagogiske yrkesfunksjoner som kirker, organisasjoner og samfunnet som helhet har å by på. Ulike pedagogiske utfordringer relatert til ulike yrkesfunksjoner vil her stå sentralt.
Musikkdidaktikk (3 studiepoeng)
Kurset i Musikkdidaktikk har som mål å gjøre studenten i stand til å planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne musikkpedagogisk virksomhet tilpasset den enkelte deltaker og målgruppe. Videre skal kurset gjøre studenten i stand til å ivareta musikkpedagogiske oppgaver på en yrkesetisk, konstruktiv og samarbeidsvillig måte. Dessuten skal kurset bevisstgjøre studenten på musikkpedagogens ansvar og oppgaver som ledd i en større kristen, kulturell og samfunnsmessig helhet.
Klasseromsarbeid (3 studiepoeng)
Kurset i Klasseromsarbeid har som mål å gi studenten kunnskap og erfaring om aktivitetsformer som danner basis for grunnskolens undervisning i musikk, dans, komponering og lytting. Innholdet i kurset er bestemt ut fra disse aktivitetsformene.
Utskriftsversjon - Del på facebook
2.-4. September er alle høyskolens musikkstudenter deltakere på Punktfestivalen. Festivalen arrangeres for 6. gang, og det er seminarer og konserter i musikkens hus og Agder teater. I år er første gang Ansgarskolens studenter er med på festivalen, men vi håper det kan bli en årlig happening og et enda nærere samarbeid mellom skolen og festivalen. |
Høstsemesteret er godt i gang med tre nye tilsatte. Ane Ugland Albæk er tilsatt som høyskolelektor innen psykologi, Bodil Kvernenes Nørsett som høyskolelektor og sangpedagog innen musikk og Bjørn Øivind Johansen som IT-ansvarlig i administrasjonen. Vi ønsker dem velkommen blant de ansatte. |
Vet du ikke hva du skal gjøre til høsten? Vi har flere ledige studietilbud med oppstart 16. august. For mer informasjon ring døgnåpen opptakstelefon 99091880 eller les mer på høgskolens nettsider. |
Tirsdag 13. april var det offisiell åpning av Ansgarskolens nye kantine og bibliotek med servering av kake gitt av Kafe Campus. - De siste årene har skolen gjort flere store utbygginger. Det startet med ny kontoravdeling, fortsatte med undervisningsbygg og ikke minst det flotte kapellet. I den siste fasen har nytt bibliotek og kantine blitt gjort ferdig. Det er vi svært stolte over, sier rektor Harald Nygaard. |
Heidi Bjørgum
-Undervisningen her har faglig tyngde samtidig som den er forankret i Guds Ord.
