Til deg som skal skrive seminaroppgave
Det å skrive en oppgave gir deg mulighet til å fordype deg i ett tema. Noen opplever at studiene, og særlig årsstudiene, bare går over pensum med en harelabb og at det gis liten tid til fordypning og refleksjon. Dersom du skriver en seminaroppgave gis du en mulighet til å stoppe opp og gå i dybden. Bruk den muligheten! Og husk: Jo mer man kan om et emne, dess mer interessant blir det!
Dersom du følger seminarmodellen evalueres hvert emne vanligvis både med en seminaroppgave og en emneprøve.
Se utfyllende regler for emneprøve.
Formelle krav til seminaroppgave
Litteraturhenvisninger
Layout
Notehenvisninger
Bruk av forkortelser i fotnotene
Bruk av sitateter
Bibliografi
For seminaroppgaven finnes der noen formelle krav som skal følges. For å spare deg for tid har vi laget en mal som oppfyller disse.
Behandling av kildemateriale og sekundærlitteratur spiller en meget viktig rolle i oppgaveskrivingen. En slurvet og unøyaktig omgang med det bibliografiske materialet gir ikke bare et dårlig inntrykk, men vil også mange ganger gjøre det umulig for den som leser oppgaven å forstå hvilke bøker og artikler den enkelte student har gjort bruk av. Det er derfor viktig at litteraturhenvisningene er komplette, slik at man ved hjelp av dem kan finne fram til hvilken litteratur som er anvendt.
Litteraturhenvisninger
Det er viktig at studentene allerede fra et tidlig tidspunkt i studiet tillegger seg gode bibliografiske vaner. Viktige prinsipper i forbindelse med det bibliografiske arbeidet er fullstendighet (= "alt" skal være med), nøyaktighet (= pinlig nøyaktighet) og konsekvens (= alle henvisninger gjøres etter samme system gjennom hele oppgaven).
Husk at bibliografiske innførsler i oppgavens litteraturliste skal være komplette og ta med alt som vil kunne ha betydning for gjenfinning av referansen. I notehenvisninger og i teksten ellers skal referansene forkortes (se eksempler nedenfor).
Det er en god vane å lage litteraturhenvisninger etter denne standard fortløpende under hele skriveprosessen. Mangelfulle referanser vil føre til mye ekstraarbeid mot slutten av oppgaven. I verste fall må du da låne inn igjen anvendt litteratur for å få tilgang på nødvendige opplysninger til biografien, noe som igjen kan føre til at du ikke får levert oppgaven innen fristen. Studer derfor retningslinjene nedenfor. Kan du dem godt fra starten av, vil arbeidet med litteraturhenvisningene falle mye lettere.
Nedenstående er de formelle krav som stilles til seminaroppgaver skrevet for innlevering ved Ansgar Teologiske Høgskole. De er ment som en hjelp til å utarbeide et ferdig produkt som tilfredsstiller alminnelige akademiske krav til en faglig (og estetisk) form.
Layout
Oppgaven skal være skrevet på PC. Linjeavstanden skal være enkel og alle marger skal være 2,5 cm. Sidene skal nummereres nederst på høyre side. Skrifttype og -størrelse: Times New Roman, 12 pkt.
Avsnitt markeres med et ekstra linjeskift.
Overskriftene skrives fra venstre marg (altså ikke sentrert). Hvis overskriftene rangeres i over- og underoverskrifter, bør det ikke brukes mer enn tre nivåer. Rangeringen av overskriftene vises ved bruk av store og små bokstaver og desimalsystemet, slik som i følgende eksempel:
3. Den reformerte reformasjon [Arial 14 pkt fet]
3.1. Lederskapet i reformasjon [Arial 12 pkt fet-kursiv]
3.1.1. U. Zwingly [Arial 12 pkt]
Avstanden fra avsnitt til ny overskrift skal være tredobbel linjeavstand, og fra overskrift til nytt avsnitt dobbel linjeavstand.
På forsiden av oppgaven skal det stå følgende i denne rekkefølge:
Navn på emnegruppe, emne og hvilket kurs oppgaven skrives innenfor
Tittel på oppgaven
Semester, undervisningsperiode og dato for innleveringsfrist
Kandidatnummer
Antall ord
Navn på veiledningslærer
Notehenvisninger
Litteraturhenvisninger angis i fotnoter (noter nederst på siden) og notene skal nummereres fortløpende gjennom hele oppgaven. I forholdet mellom noter og bibliografier det viktig å "økonomisere" med plassen. Når det henvises til litteratur i notene, har det ingen hensikt å operere med fulle bibliografiske referanser. Bibliografien er stedet for komplette opplysninger. I notene bruker en forkortede referanser. Dette gjøres ved å angi forfatternavn og år for publikasjonens utgivelse, samt eventuell sideangivelse, slik som i følgende eksempler:
McGrath 1997
Råmunddal 1988:160-162
Gilhus & Mikaelsson 1998:59
Thelle m.fl. 1996:23
Hvis det er to forfattere, skrives begge navnene, hvis det er mer enn to forfattere, brukes det første forfatternavnet og "m.fl.".
Bruk av forkortelser i fotnotene
Dersom det er behov for å vise til samme verk flere ganger i fotnotene, kan en også bruke henvisningen "samme verk". NB! Den norske betegnelsen "samme verk" er å foretrekke fremfor den latinske forkortelsen op. cit. (= opere citato, "i det siterte verk"). Samme system benyttes for tekstsitater i notene. NB! Sitater settes i anførselstegn, og pinlig nøyaktighet kreves ved gjengivelsen.
Betegnelsene "Samme sted" og "Samme verk" må bare brukes når det fremgår umiddelbart av sammenhengen hvilket sted eller hvilket verk det henvises til. Ellers brukes de forkortede litteraturhenvisninger.
For de latinske forkortelser v. (vide) og cf. (confer) skrives henholdsvis se og sammenlign.
Bruk av sitater
Når en gjengir noe fra en kilde, kan det skje i form av et sitat eller en mer fri gjengivelse eller omtale. Uansett må det angis hvor sitatet/gjengivelsen er hentet fra Dersom en skriver av en annen forfatter uten at dette angis som sitat, er det å oppfatte som fusk!
Et sitat skal være ordrett gjengitt. Dersom noe utelates, skal det vises ved bruk av utelatelsestegnet tre prikker i skarpe klammer [...]. Dersom noe tilføyes, skal også dette stå i skarpe klammer. Dersom noe i testen utheves, skal en føye til etter sitatet - «min uthevning» - i parentes.
Sitater opp til maksimalt 5 linjer skal skrives som del av teksten og stå i anførselstegn. Lengre sitat skal skilles ut i eget avsnitt, innrykket og med linjeavstand én (linjeavstand 1), og med ekstra linjeavstand (dvs. 2) foran og etter avsnittet. Første linje etter sitatavsnitt skal starte i venstre marg.
Hvis en har figurer, tabeller og lignende, bør disse nummereres, og de skal ha en kortfattet tekst, som understrekes. Tabelltekst plasseres over tabellen, figurtekst under figuren.
Bibliografi
Litteraturlisten plasseres til slutt i oppgaven, og litteraturen skrives i alfabetisk rekkefølge etter forfatternavn. Dersom nærmere inndeling er nødvendig på grunn av at forfatteren har flere utgivelser samme årstall, føyes bokstavene a.b.c til årstallet.
Alle oppgaver skal ha en komplett bibliografi som inneholder all den litteraturen som du har benyttet under arbeidet med oppgaven. Litteratur som du ikke gjør bruk av, skal ikke være med. I bibliografien skal alle opplysninger være komplette. Det bibliografiske materialet kan grovt inndeles in to grupper: Bøker og artikler.
Bøker
Generelle henvisninger
Generelle henvisninger til et verk med én til tre forfattere skal inneholde følgende opplysninger:
1. Forfatter
2. Tittel
3. Utgave
4. Forlag
5. År for utgivelse
6. Sidetall
Eks.: Bruce, F. F.: The Acts of the Apostles. Ninth printing. Eerdmans Publishing Company, 1979. 491 s.
Periodika - tidsskrifter, årbøker, aviser o.l.
Med periodika menes materiale som kommer ut med periodisk, dvs. med jevne mellomrom. Henvisninger til artikler i periodika er forholdsvis like de vi benytter til utdrag av samlingsverk:
1. Artikkelens forfatter(e)
2. Artikkelens tittel
3. Tidsskriftets tittel
4. Volum, årgang
5. År for utgivelse satt i parentes
6. Heftets nummer
7. Sideangivelse
Eks.:Repstad, Pål: «Lokalmenigheten under forskerens lupe» i: Halvårsskrift for praktisk teologi, 64 (1997) 1, s. 3-9.
Vedlegg: Mal for seminaroppgave.
Utfyllende regler om emneprøver
Vedtatt av ATHs Lærermøte 30. januar 2006.
1. Emneprøve gis de studenter som har valgt seminarmodell for å teste bredden av studentens kjennskap til emnet.
2. Emneprøven er faglærers ansvar og ikke eksamensinspektørs.
3. Emneprøven gis normalt i slutten av hver undervisningsperiode. Faglærer finner egnet tidspunkt og reserverer selv lokale.
4. Før emneprøve foretas må studentene ha levert sine seminaroppgaver til faglærer i to eksemplarer og ha underskrevet ”Egenerklæring for seminaroppgave”.
5. Emneprøvene vurderes til bestått / ikke bestått. Det normale er at studenten har 50 % riktig.
6. Offentliggjøring av resultatet er faglærers avsvar. En liste med studentenes kandidatnummer og resultat kan henges på skoles oppslagstavle.
7. De studenter som består emneprøven og har oppfylt seminarmodellens andre krav kan få sin leverte seminaroppgave sendt til sensur.
8. Faglærer leverer arket ”Mappeevaluering seminar” i utfylt stand til eksamensinspektør, samt seminaroppgaver i to eksemplarer for de studenter som har fått godkjent seminaret.
9. Adgangen til å framstille seg til samme emneprøve
a. Avdeling for Interkulturell forståelse/Teologi/Psykologi
i. Det er ikke adgang til å fremstille seg til emneprøve i ett emne mer enn to ganger.
ii. Dersom kontinueringsemneprøve evalueres til ikke bestått, må studenten gå opp til ordinær eksamen i emnet. Seminaroppgaven leveres da tilbake til studenten.
b. Avdeling for Musikk
Det er ikke adgang til å fremstille seg til emneprøve i ett emne mer enn tre ganger.
10. De studenter som får vurdert sin emneprøve til ikke bestått vil få anledning til kontinuere etter tidligst to uker. Faglærer oppbevarer de aktuelle seminaroppgavene i mellomtiden. Disse leveres eksamensinspektøren for sensur dersom kontinueringsemneprøven vurderes til bestått (gjerne samme dag).
11. Emneprøvene oppbevares av faglærer og kan makuleres etter ett år.