Overordnet ansvar:Direktør.
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrasjon |
|
Mål for hovedområde |
Arbeidet i studieadministrasjonen skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
Interessenters og søkeres behov for informasjon og service skal ivaretas gjennom en profesjonell administrering av markedsføring og rekruttering til ATHs studietilbud. |
|
Operativt ansvar |
Rekrutteringsleder |
|
Beskrivelse av tiltak |
ATHs studiekatalog og annet informasjonsmateriell revideres årlig i et samarbeid mellom rekrutteringsleder, opptaksleder og instituttledere. Informasjonsmateriell skal gi informasjon om studietilbud ved ATH og prosedyrer for søknad og opptak. Det gjennomføres studentevaluering av studiekatalog og annet informasjonsmateriell i forbindelse med studentevalueringen ved oppstartsdagene. Det blir også gjennomført dialogbasert evaluering av studieadministrasjonen gjennom kontakt med studentene. |
|
Kontroll/oppfølging |
Evalueringene danner grunnlag for eventuelle endringer i arbeidet med neste års informasjonsmateriell. Produksjon av og erfaringer med årets informasjonsmateriell beskrives i rekrutteringsleders årsrapport. |
|
Frist |
15. juni |
|
Versjon |
0712 |
|
Godkjent av |
|
|
Status |
Aktiv |
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrasjon |
|
Mål for hovedområde |
Arbeidet i studieadministrasjonen skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
Interessenters og søkeres behov for informasjon og service skal ivaretas gjennom en profesjonell administrering av markedsføring og rekruttering til ATHs studietilbud. |
|
Operativt ansvar |
Direktør og rekrutteringsleder |
|
Lenker og dokumenter |
|
|
Beskrivelse av tiltak |
ATHs nettsider sider skal til enhver tid ha oppdatert informasjon om
Arbeidet med oppdatering av sidene gjøres av informasjonsleder i nært samarbeid med studieadministrasjonen. Struktur og utforming gjennomgås en gang årlig. |
|
Kontroll/oppfølging |
Evalueringen inngår i grunnlaget for direktørs årsrapport. |
|
Frist |
15. juni |
|
Versjon |
0712 |
|
Godkjent av |
|
|
Status |
Aktiv |
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrasjon |
|
Mål for hovedområde |
Arbeidet i studieadministrasjonen skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
Interessenters og søkeres behov for informasjon og service skal ivaretas gjennom en profesjonell administrering av markedsføring og rekruttering til ATHs studietilbud. |
|
Operativt ansvar |
Rekrutteringsleder |
|
Lenker og dokumenter |
|
|
Beskrivelse av tiltak |
Informasjonsleder administrerer rekrutteringsarbeidet og legger strategien på hvilke skoler, institusjoner, utdanningsmesser, konserter, festivaler og sommerleirer m.m. som skal besøkes. Det gjennomføres en evaluering av
Evalueringen skjer på bakgrunn av dialogbaserte tilbakemeldinger fra rekrutteringsarbeidere, arrangører, potensielle studenter, nåværende studenter osv. Informasjonsleder evaluerer samlet årets rekrutteringsarbeid på høsten etter opptak og resultatet av høstens studentevaluering om opptak. |
|
Kontroll/oppfølging |
Resultatet av evalueringen inngår i rekrutteringsleders årsrapport. |
|
Frist |
15. juni |
|
Versjon |
0712 |
|
Godkjent av |
Studienemnda |
|
Status |
Aktiv |
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrasjon |
|
Mål for hovedområde |
Arbeidet i studieadministrasjonen skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
Interessenters og søkeres behov for informasjon og service skal ivaretas gjennom en profesjonell administrering av markedsføring og rekruttering til ATHs studietilbud. |
|
Operativt ansvar |
Rekrutteringsleder |
|
Lenker og dokumenter |
|
|
Beskrivelse av tiltak |
ATHs nettsider skal ha informasjon på engelsk som redegjør for
Den engelske teksten skal primært rette seg mot potensielle utenlandske studenter og utenlandske utdanningsinstitusjoner. Informasjonsleder evaluerer hvorvidt omfanget og kvaliteten på informasjonen tilfredsstiller behovet. |
|
Kontroll/oppfølging |
Rekrutteringsleder sørger for oppdatering av sidene |
|
Frist |
15. desember |
|
Versjon |
0712 |
|
Godkjent av |
|
|
Status |
Passiv |
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrasjon |
|
Mål for hovedområde |
Arbeidet i studieadministrasjonen skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
Interessenters og søkeres behov for informasjon og service skal ivaretas gjennom en profesjonell administrering av markedsføring og rekruttering til ATHs studietilbud. |
|
Operativt ansvar |
Rekrutteringsleder |
|
Lenker og dokumenter |
|
|
Beskrivelse av tiltak |
Informasjonsleder samler resultater og datamateriale fra sine ansvarsområder i en årsrapport. |
|
Kontroll/oppfølging |
På bakgrunn av rapporten fatter Studienemnda og Høgskolestyret og Studienemnda nødvendige vedtak for å styrke det studieadministrative arbeidet ved ATH. |
|
Frist |
15. juni |
|
Versjon |
06.12 |
|
Godkjent av |
Studienemnda |
|
Status |
Aktiv |
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrasjon |
|
Mål for hovedområde |
Arbeidet i studieadministrasjonen skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
Søkerne skal ha oversikt over opptaksprosessen og holdes informert om tidsskjema og prosedyrer. |
|
Operativt ansvar |
Opptaksleder |
|
Lenker og dokumenter |
|
|
Beskrivelse av tiltak |
Følgende evaluering og vurdering gjennomføres av Opptaksleder og Informasjonsleder etter høstens opptak:
|
|
Kontroll/oppfølging |
Informasjonen samles i opptaksleders årsrapport. |
|
Frist |
15. juni |
|
Versjon |
06.02 |
|
Godkjent av |
|
|
Status |
A |
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrasjon |
|
Mål for hovedområde |
Studiene ved ATH skal være forskningsbaserte, holde høy faglig og pedagogisk kvalitet og forberede studenter for arbeid og tjeneste innen menighet og misjon, skole og samfunn. |
|
Kvalitetsmål |
ATH skal ha vedtatte minimumskrav for opptak som sikrer at studentene har nødvendig basiskompetanse for å kunne gjennomføre studiet de blir tatt opp på. |
|
Operativt ansvar |
Direktør |
|
Beskrivelse av tiltak |
Etter opptaket av studenter er gjennomført, deltar samtlige ansatte som har befatning med opptaket i en evaluering. I evalueringen inngår:
|
|
Kontroll/oppfølging |
Informasjonen samles i en rapport som skal inngå i direktørs årsrapport om studiekvalitet |
|
Frist |
15. juni |
|
Versjon |
0712 |
|
Godkjent av |
|
|
Status |
Aktiv |
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrasjon |
|
Mål for hovedområde |
Arbeidet i studieadministrasjonen skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
Søkerne skal ha oversikt over opptaksprosessen og holdes informert om tidsskjema og prosedyrer. |
|
Operativt ansvar |
Rekrutteringsleder/opptaksleder |
|
Beskrivelse av tiltak |
Studentevalueringen av opptaksprosessen gjennomføres av nye studenter sammen med studentevalueringen av oppstartsdagene. Studentevalueringen av opptaksprosessen skal omfatte
Evalueringen gjennomføres ved hjelp av papirbasert eller elektronisk spørreskjema. |
|
Kontroll/oppfølging |
Resultatet av evalueringen samles i en rapport som skal inngå i direktørs årsrapport om studiekvalitet. |
|
Frist |
30.september/28.februar |
|
Versjon |
0712 |
|
Godkjent av |
|
|
Status |
Passiv |
1.1. Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) tar opp studenter som vil utdanne seg til arbeid i menighet og misjon, skole og samfunn.
1.2. Søker må være 25 år eller eldre i opptaksåret.
1.3. Søkers realkompetanse, eller kombinasjon av både formal- og realkompetanse, vil vurderes i forhold til spesifikke forkunnskaper og/eller erfaringer som anses for å være nødvendige for ett av studiene/emnegruppene ved ATH.
1.4. Søkers engelsk og norsk kunnskaper vil bli vurdert.
1.5. For emnegruppen Årsstudiet i kristendom, religion og livssyn kan slike forkunnskaper og/eller erfaringer være:
1.6. For emnegruppen Årsstudiet i musikk kan slike forkunnskaper og/eller erfaringer være:
1.7. For studiet/emnegruppen Årsstudiet i interkulturell forståelse kan slike forkunnskaper og/eller erfaringer være:
1.8. For studiet/emnegruppen Årsstudiet i psykologi med religion og helse kan slike forkunnskaper og/eller erfaringer være:
2.1. Begrunnet søknad leveres til skolen på eget søknadsskjema.
2.2. Søknaden må inneholde følgende vedlegg:
2.3. Søknaden skal undertegnes. Ved sin underskrift lover studenten å rette seg etter gjeldende regler ved skolen.
3.1. Opptak til Ansgar Teologiske Høgskole på bakgrunn av realkompetanse foretas av høgskolens Opptaksleder i samarbeid med den aktuelle Instituttleder.
3.2. Søkeren er ikke å regne som endelig opptatt før vedkommende har gitt skriftlig melding om at man tar imot studieplassen og har betalt semesteravgiften.
4.1. Avslag på søknad om opptak kan påklages. Søkeren kan kreve skriftlig begrunnelse for avslaget.
Klagefristen er 3 uker.
4.2. Klagen skal være skriftlig begrunnet og nødvendig dokumentasjon vedlegges.
4.3. Klagenemnda oppnevnes av skolestyret og består av 3 personer. 1 av disse kan tilhøre skolens lærerråd.
4.4. Ved klagebehandling kan klagenemnda innhente ytterligere opplysninger. Klagenemnda fatter endelig vedtak. Klageren kan kreve skriftlig begrunnelse for vedtaket.
Vedtatt av studienemnda 0809 14. april 2008
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrative tjenester |
|
Mål for hovedområde |
ATHs studieadministrasjon skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
ATH skal ha utdanningsplaner som skal klargjøre både ATHs og studentenes rettigheter og plikter. De skal være et effektivt verktøy for studenter og ansatte når studieløp skal planlegges og hjelpe til å holde oversikt over studentenes studieprogresjon. ATH skal til enhver tid ha en program- og emnedatabase med oppdaterte og godkjente studieplaner og emnebeskrivelser tilgjengelig på høgskolens hjemmeside. ATH skal ha timeplaner, romfordeling og eksamensdatooversikt klar før semesterstart. |
|
Operativt ansvar |
Direktør |
|
Lenker og dokumenter |
|
|
Beskrivelse av tiltak |
ATHs informasjon, service og andre studieadministrative tjenester skal være profesjonelt utført og gi studentene den informasjon og service de til enhver tid under studiet er i behov av.
Periodisk spørreundersøkelser blant studenter og ansatte om:
Brukerundersøkelsen har følgende rutiner: 1. Periodisk spørreundersøkelser blant studenter og ansatte om ATHs informasjon, service og profesjonalitet i sin veiledning av studenter, samt administrasjon av vitnemål, karakterutskrift og Diploma Supplement. 2. Data fra spørreundersøkelsene skal være tilgjengelig både for studenter og ansatte og legges ut i Its Learning. Kommentardata behandles konfidensielt. |
|
Kontroll/oppfølging |
Resultatet fra undersøkelsen analyseres, måloppnåelse vurderes og forbedringsområder fastlegges. Forbedringsområdene innarbeides i Årsrapport fra direktør og høgskolens Årsrapport for studiekvalitet. |
|
Frist |
|
|
Versjon |
0712 |
|
Godkjent av |
Studienemnda |
|
Status |
Passiv |
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrasjon |
|
Mål for hovedområde |
Arbeidet i studieadministrasjonen skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
Studiepoeng fra andre læresteder som inngår i vitnemål fra ATH skal ha tilsvarende kvalitet som utdanning ved ATH. Studiepoeng fra norske eller utenlandske lærersteder skal godkjennes i tråd med norsk regelverk og ATHs reglement. |
|
Operativt ansvar |
Studieadministrativ leder, Seksjonsledere |
|
Beskrivelse av tiltak |
Regler og veiledning for innpassing av studiepoeng fra andre studiesteder, både norske og utenlandske, evalueres og revideres fortløpende etter behov. |
|
Kontroll/oppfølging |
Studieadministrativ leder og Seksjonsledere evaluerer, oppdaterer og reviderer rutiner og regler etter behov. Revisjonsforslag rettes til og vedtas av Studienemnda |
|
Frist |
Fortløpende |
|
Versjon |
0712 |
|
Godkjent av |
Studienemnda |
|
Status |
Aktiv |
Dersom du er student ved Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) og ønsker at tidligere utdanning tatt ved ATS/ATH – f.eks. studier tatt ved Ansgar Bibelseminar og Ansgar Teologiske Seminar (ATS) – skal gi fritak i en gradsutdanning ved ATH, må du ta kontakt med seksjonsleder ved det den gjeldende seksjon.
ATH vurderer tidligere utdanning tatt ved ATS/ATH i forhold til dagens fag og grader ved ATH. Vi vurderer om krav til bredde og dybde er oppfylt. Kriteriene omfatter bl.a. krav til godkjenning/akkreditering, studiets omfang, nivå og faglige innhold.
ATH gir forhåndsvurdering av tidligere studier tatt ved ATS/ATH, med mindre disse planlegges å inngå i en av ATHs grader.
Dersom du ønsker at tidligere utdanning ved ATS/ATH skal gi fritak i en grad du tar/planlegger å ta ved ATH, skal du søke det aktuelle instituttet ved ATH om faglig vurdering og innpassing av din utdanning. Det er dessverre ikke mulig å fylle ut søknadsskjemaet elektronisk, og søknadsskjemaet på derfor lastes ned fra våre sider for deretter å skrives ut. Det kan også sendes til deg i posten.
Søknad om faglig vurdering sendes direkte til den aktuelle seksjon ved ATH. For at vi skal behandle søknaden din så raskt som mulig, er det viktig at alle opplysninger og all nødvendig dokumentasjon er vedlagt.
I de fleste tilfeller vil det ikke være nødvendig å sende bekreftede kopier av dine originale utdanningsdokumenter utstedt av ATS/ATH, da disse skal finnes i lærestedets studentmapper. Men dersom originale utdanningsdokumenter allikevel ikke skulle finnes ved lærestedet, kan du bli bedt om å sende bekreftede kopier av dine originale utdanningsdokumenter utstedt av ATS/ATH.
Dersom du har skiftet navn eller navnet ditt blir skrevet på ulike måter, må du dokumentere navneendring.
ATH vurderer utdanningens nivå og omfang (lengde) og gir en faglig vurdering i forhold til dagens utdanningssystem med studiepoeng og de gradsstudier som tilbys ved ATH.
Behandlingstiden er normalt fire måneder fra vi mottar søknaden. Noen saker kan ta lengre tid, da det er et omfattende arbeid å innpasse tidligere studer ved ATS/ATH til dagens gradsystem.
Nedenfor finner du en oversikt over utdanninger, studier/emnegrupper, emner som er tatt ved enten Ansgar Teologiske Høgskole (ATH), Ansgar Teologiske Seminar eller Ansgar Bibelseminar, og som gir fritak fra deler av gradsutdanning ved ATH.
|
Studium/emne |
Innpassing til… |
Vedtak i Studienemnda |
Protokoll |
|
Semesteremne i koinégresk og hellenistisk kultur |
MAK500 Master i kristendomskunnskap |
Studenter som har bestått Semesteremne i koinégresk og hellenistisk kultur (10 vekttall/30 studiepoeng) i perioden 1998 til og med 2003, vil kunne la semesteremnets 20 studiepoeng i gresk grammatikk og tekstarbeid erstatte emnene MAK511 Gresk grammatikk (10 studiepoeng) og MAK512 Nytestamentlige tekster (10 studiepoeng), dersom de fullfører et masterstudium ved ATH med fordypning i Det nye testamente. Semesteremnets kulturdel (hellenistisk kultur) vil det ikke bli gitt uttelling for på masternivå, men den kan benyttes i en bachelorgrad ved ATH tilsvarende et emne på 10 studiepoeng. |
0601 |
|
Semesteremne i Det nye testamente[1] |
MAK500 Master i kristendomskunnskap |
Studenter som har bestått Semesteremne i Det nye testamente (10 vekttall/30 studiepoeng) i perioden 2000-2001, vil kunne la semesteremnets 30 studiepoeng erstatte emnene MAK513 Kristologiske tekster (10 studiepoeng), MAK514 Romerbrevet og Johannes Åpenbaring og MAK531 Bibelteologi (10 studiepoeng), dersom de fullfører et masterstudium ved ATH med fordypning i Det nye testamente. |
0601 |
|
GRE103 Kristologiske tekster |
MAK500 Master i kristendomskunnskap |
Studenter som har bestått emnet GRE103 Kristologiske tekster med karakteren C eller bedre vil kunne la dette emnet godskrives tilsvarende emne GRE513 Kristologiske tekster, dersom de fullfører et masterstudium ved ATH med fordypning i Det nye testamente. Karakteren fra emnet KRL103 vil ikke kunne tas med i karaktergrunnlaget for mastergraden, men bli registrert som ”bestått” på mastergradsvitnemålet. |
0602 |
|
|
|
|
|
[1]Semesteremne i Det nye testamente ble tilbudt studenter på ATHs 4-årige Pastor- og misjonærutdanning i samarbeid med Misjonshøgskolen (MHS). MHS var faglig ansvarlig for semesteremne, lærerne fra MHS hadde blokkundervisning ved ATH, MHS hadde ansvar for eksamen og sensurering og semesteremne ble av MHS godkjent som del av deres profesjonsutdanning.
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrasjon |
|
Mål for hovedområde |
Arbeidet i studieadministrasjonen skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
Høgskolen skal sørge for at kunnskaper og ferdigheter hos studentene blir prøvet på en upartisk og faglig måte, og de valgte vurderingsformene skal sikre det faglige nivået ved høgskolen og hos studentene. |
|
Dokument, lenker |
”Forskrift om opptak, studier og eksamen ved ATH” § 23,24-28 |
|
Operativt ansvar |
Studienemnda, Høgskolestyret |
|
Beskrivelse av tiltak |
Det skal kun brukes sensorer med kompetanse på høyere grads nivå og som selv jobber eller har jobbet i høgskole- og universitetssektoren eller i faglig relevante stillinger. Eksterne sensorer oppnevnes av høgskolestyret for en 3 års periode etter forslag fra Studienemnda. |
|
Kontroll/oppfølging |
Studienemnda fremmer forslag på oppnevnelse av eksterne sensorer for en 3 års periode til Høgskolestyret. |
|
Frist |
31.01 (første gang: 31.01.07) |
|
Versjon |
06.02 |
|
Godkjent av |
|
|
Status |
A |
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrasjon |
|
Mål for hovedområde |
Arbeidet i studieadministrasjonen skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
Høgskolen skal sørge for at kunnskaper og ferdigheter hos studentene blir prøvet på en upartisk og faglig måte, og de valgte vurderingsformene skal sikre det faglige nivået ved høgskolen og |
|
Operativt ansvar |
Seksjonsledere |
|
Dokument, lenker |
”Forskrift om opptak, studier og eksamen ved ATH” kapittel IV |
|
Beskrivelse av tiltak |
Ved sensurering av skriftlig eksamen benyttes minst én intern sensor kombinert med ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningen. Ved muntlig eksamen skal det være minst to sensorer.
Ekstern evaluering kan være:
Hvert semester skal vedtas i Studienemnda hvilke ordninger for ekstern evaluering som skal benyttes i det gjeldende semester, sammen med en oversikt over bruken av intern sensur. |
|
Kontroll/oppfølging |
Seksjonsledere fremmer forslag til Studienemnda, som vedtar hvilke ordninger for ekstern sensur og intern sensur som skal benyttes i det angjeldende semester |
|
Frist |
For høstsemesteret: 1. september For vårsemesteret: 1. februar |
|
Versjon |
0712 |
|
Godkjent av |
Studienemnda |
|
Status |
Aktiv |
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrasjon |
|
Mål for hovedområde |
Arbeidet i studieadministrasjonen skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
Eksamen, sensur og bruk av ulike vurderingsformer skal bidra til godt læringsutbytte og sikre studentene riktig tilbakemelding om oppnådd faglig nivå. Studentene skal motta vitnemål senest 2 måneder etter avsluttet studium, som er BA-/MA-vitnemål, karakterutskrift og Diploma Supplement. |
|
Operativt ansvar |
Eksamensinspektør |
|
Beskrivelse av tiltak |
Eksamensinspektør skal påse at utformingen av eksamensoppgaver er i henhold til ”4.4.2.1Retningslinjer for utformingen av skriftlige eksamensoppgaver ved ATH”, og skal påse at retningslinjene følges slik at behovet for kvalitetssikring i prosessen med å vedta eksamensoppgaver etterleves. |
|
Kontroll/oppfølging |
Dersom eksamensinspektør erfarer at ”Retningslinjer for utformingen av eksamensoppgaver” ikke etterleves eller de er mangelfulle, skal dette rapporteres skriftlig til Studienemnda, endringsforslag fremmes, slik at tiltak kan iverksettes. |
|
Frist |
Fortløpende |
|
Versjon |
06.02 |
|
Godkjent av |
|
|
Status |
P |
1. Eksamensinspektør melder til seksjonsledere hvilke emner det skal avvikles eksamen i senest to uker før eksamensdato.
2. Seksjonsleder avgjør hvilke av emnets kurs studentene skal eksamineres i, og melder dette senest 14 dager før eksamensdato til lærerne som skal utforme eksamensoppgaven(e).
3. Kurslærerne skal utforme eksamensoppgavene i henhold til ”Mal for skriftlige eksamensoppgaver”, og levere forslag til eksamensoppgaver til instituttleder senest 7 dager før eksamensdato.
4. Seksjonsleder skal i samarbeid med minst én av de øvrige lærerne på instituttet, kritisk gjennomgå forslag til eksamensoppgaver, gjøre nødvendige språklige korreksjoner og forsikre seg om at oppgavene er lett forståelige, for så å godkjenne den endelige utformingen.
5. Seksjonsleder skal levere de godkjente eksamensoppgavene til eksamensinspektør senest 3 dager før eksamensdato.
1. Emneprøve gis de studenter som har valgt seminarmodell for å teste bredden av studentens kjennskap til emnet.
2. Emneprøven er emneansvarlig lærers ansvar og ikke eksamensinspektørs.
3. Emneprøven gis normalt i slutten av hver undervisningsperiode. Emne- eller kursansvarlig lærer finner egnet tidspunkt og reserverer selv lokale. Emne- eller kursansvarlig lærer informerer studentene om tidspunkt og lokalitet gjennom It’s Learning.
4. Før emneprøve foretas må studentene ha levert sine seminaroppgaver til faglærer i to eksemplarer og ha underskrevet ”Egenerklæring for seminaroppgave”. ”Egenerklæring for seminaroppgave” inneholder studentenes kandidatnumre og utleveres av eksamensinspektør når faglærer har levert liste med seminarkandidater.
5. Emneprøvene vurderes med bestått / ikke bestått. (Et unntak er emneprøver i PRA100 som karaktersettes og vektes til 40 %)
6. Offentliggjøring av resultatet er emne- eller kursansvarlig lærers ansvar. En liste med studentenes kandidatnummer og resultat kan henges på skoles oppslagstavle.
7. De studenter som består emneprøven og har oppfylt seminarmodellens andre krav kan få sin leverte seminaroppgave sendt til sensur.
8. Emneansvarlig lærer leverer arket ”Mappeevaluering seminar”, ”Egenerklæring for seminaroppgave” i utfylt stand til eksamensinspektør, samt seminaroppgaver i to eksemplarer for de studenter som har fått godkjent seminaret.
9. Adgangen til å framstille seg til samme emneprøve
a. Seksjon for teologi og samfunnsvitenskaplige studier studier:
i. Det er ikke adgang til å fremstille seg til emneprøve i ett emne mer enn to ganger.
ii. Dersom kontinueringsemneprøven evalueres til ikke bestått, må studenten gå opp til ordinær eksamen i emnet. Seminaroppgaven leveres da tilbake til studenten.
b. Seksjon for Musikk
i. Det er ikke adgang til å fremstille seg til emneprøve i ett emne mer enn tre ganger.
10. De studenter som får vurdert sin emneprøve til ikke bestått vil få anledning til kontinuere etter tidligst to uker (det er viktig å opplyse om kontinueringstidspunktet før første emneprøve). Emne- eller kursansvarlig lærer oppbevarer de aktuelle seminaroppgavene i mellomtiden. Disse leveres eksamensinspektøren for sensur dersom kontinueringsemneprøven vurderes til bestått (gjerne samme dag).
11. Emneprøvene oppbevares av emneansvarlig lærer og kan makuleres etter ett år.
Vedtatt av Studienemnda 0703.
1. Grunnregler om eksamen
2. Studenter som trekker seg under eksamen
3. Forhold i eksamenslokalet med mer
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrasjon |
|
Mål for hovedområde |
Arbeidet i studieadministrasjonen skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
Eksamen, sensur og bruk av ulike vurderingsformer skal bidra til godt læringsutbytte og sikre studentene riktig tilbakemelding om oppnådd faglig nivå. |
|
Operativt ansvar |
Eksamensinspektør |
|
Beskrivelse av tiltak |
Det gjennomføres evaluering av vurderingsformer, eksamensavvikling og sensur på utvalgte emnegrupper. Evalueringen gjennomføres i It’s;learning umiddelbart etter sensur. Evalueringen skal kartlegge studentenes opplevelse av
Evalueringene inngår i årsrapport om eksamensavviklingen. |
|
Kontroll/oppfølging |
Studienemnda fatter vedtak på bakgrunn av evalueringene |
|
Frist |
|
|
Versjon |
0712 |
|
Godkjent av |
|
|
Status |
P |
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrasjon |
|
Mål for hovedområde |
Arbeidet i studieadministrasjonen skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
Eksamen, sensur og bruk av ulike vurderingsformer skal bidra til godt læringsutbytte og sikre studentene riktig tilbakemelding om oppnådd faglig nivå. Studentene skal motta vitnemål senest 2 måneder etter avsluttet studium, som er BA-/MA-vitnemål, karakterutskrift og/eller Diploma Supplement. |
|
Operativt ansvar |
Eksamensinspektør |
|
Beskrivelse av tiltak |
Eksamensinspektør skal hvert år utarbeide en årsrapport om eksamensavvikling til Studienemnda. |
|
Kontroll/oppfølging |
Studienemnda fatter eventuelle vedtak på bakgrunn av rapporten. Rapporten inngår i grunnlaget for Studienemndas årsrapport om studiekvalitet. |
|
Frist |
10.01 |
|
Versjon |
08.06 |
|
Godkjent av |
Høgskolestyret (AH 2606) |
|
Status |
A |
|
Kvalitetsområde |
Studieadministrative tjenester |
|
Mål for hovedområde |
ATHs studieadministrasjon skal være profesjonelt og brukerorientert. |
|
Kvalitetsmål |
ATH skal ha utdanningsplaner som skal klargjøre både ATHs og studentenes rettigheter og plikter. De skal være et effektivt verktøy for studenter og ansatte når studieløp skal planlegges og hjelpe til å holde oversikt over studentenes studieprogresjon. ATH skal til enhver tid ha en program- og emnedatabase med oppdaterte og godkjente studieplaner og emnebeskrivelser tilgjengelig på høgskolens hjemmeside. ATH skal ha timeplaner, romfordeling og eksamensdatooversikt klar før semesterstart. |
|
Operativt ansvar |
Direktør |
|
Lenker og dokumenter |
|
|
Beskrivelse av tiltak |
ATHs informasjon, service og andre studieadministrative tjenester skal være profesjonelt utført og gi studentene den informasjon og service de til enhver tid under studiet er i behov av.
Periodisk spørreundersøkelser blant studenter og ansatte om:
Brukerundersøkelsen har følgende rutiner: 1. Periodisk spørreundersøkelser blant studenter og ansatte om ATHs informasjon, service og profesjonalitet i sin veiledning av studenter, samt administrasjon av vitnemål, karakterutskrift og Diploma Supplement. 2. Data fra spørreundersøkelsene skal være tilgjengelig både for studenter og ansatte og legges ut i Its Learning. Kommentardata behandles konfidensielt. |
|
Kontroll/oppfølging |
Resultatet fra undersøkelsen analyseres, måloppnåelse vurderes og forbedringsområder fastlegges. Forbedringsområdene innarbeides i Årsrapport fra direktør og høgskolens Årsrapport for studiekvalitet. |
|
Frist |
|
|
Versjon |
0712 |
|
Godkjent av |
Studienemnda |
|
Status |
Passiv |
Vedtatt av Studienemnda 29. oktober 2007.
1. Sentrale lover og generelle regler
1.1. Offentlighetsloven
1.1.1. Innsynsrett
Som hovedregel er forvaltningens saksdokumenter offentlige, og dermed tilgjengelig for innsyn for allmennheten. Men dette må sees i sammenheng med forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt (se punkt 1.2).
1.2. Forvaltningsloven
1.2.1. Forvaltningsloven har blant annet generelle regler om habilitet, taushetsplikt, utredning av saker, begrunnelse, klagerett og fremgangsmåte ved klage, m.m.
1.2.2. Enkeltvedtak
Private institusjoner omfattes av forvaltningsloven når de fatter enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.
1.2.3. Taushetsplikt
Bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven gjelder for universiteter og høgskoler, hvor det blant annet sies at forvaltningen har taushetsplikt for opplysninger om ”noens personlige forhold” (§ 13 første ledd tall 1). Opplysninger i saker om skikkethet, utestenging og bortvisning vil ofte falle inn under begrepet ”noens personlige forhold”.
1.3. Universitets- og høgskoleloven
1.3.1. Universitets- og høgskoleloven (uhl) har enkelte særregler om saksbehandling for vedtak som fattes med hjemmel i denne loven. Bestemmelsene i uhl kommer i tillegg til forvaltningsloven. Dersom uhl har bestemmelser som fraviker forvaltningslovens generelle bestemmelser, er det uhl særregler som skal anvendes. Der uhl ikke har slike særregler, skal forvaltningslovens alminnelige bestemmelser anvendes.
1.3.2. Klagebehandling
Særregler om klagebehandlingen ved universitets- og høgskoler fremgår blant annet av uhl (§§ 4-7 til 4-11 og 5-1 til 5-3). Disse særreglene gjelder avgjørelser som regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven (§ 7-6 annet ledd):
• ”avgjørelse om godkjenning og godskriving av utdanning etter § 3-4”
• ”fritak for eksamen eller prøve § 3-5”
• ”opptak av studenter etter §§ 3-6 og 3-7”
• ”rett til å gå opp til eksamen etter § 3-10”
• ”annullering av eksamen eller prøve etter § 4-7”
• ”bortvisning og utestengning etter §§ 4-8 og 4-10”
• ”klage over formelle feil ved eksamen etter § 5-2”.
2. Overordnede krav til saksbehandlingen
All klagebehandling skal følge visse grunnleggende forvaltningsmessige prinsipper. Prinsippene som omtales nedenfor er primært knyttet opp mot klagebehandlingen, men er samtidig sentrale prinsipper for saksbehandlingen når det fattes enkeltvedtak i første instans.
2.1. Krav til hjemmel (rettsgrunnlag)
Det såkalte legalitetsprinsippet sier at alle inngripende vedtak må ha hjemmel, og som utgangspunkt skal denne følge av lov eller forskrift. Inngripende vedtak er vedtak som medfører endringer som er til ugunst for en persons frihet eller grunnleggende rettigheter. Manglende hjemmel kan føre til at vedtaket må kjennes ugyldig.
2.2. Forholdsmessighet
Det er et grunnleggende krav i forvaltningsretten at det må være et visst samsvar mellom handling og reaksjon. Vurderingen av om et vedtak er forholdsmessig bør bygge på en totalvurdering der både allmennpreventive og individualpreventive hensyn kan tillegges vekt.
2.3. Likebehandling
Det er et alminnelig utgangspunkt i forvaltningsretten at like tilfeller skal behandles likt. Dette gjelder på institusjonsnivå, men også i en nasjonal sammenheng. Institusjonene bør derfor merke seg de vedtak som fattes i den felles nasjonale klagenemnda, og anse disse som relevante rettskilder for institusjonenes saksbehandling.
2.4. Krav til forutberegnelighet
Vedtak som fattes i forvaltningen må være forutsigbare. Forvaltningsmessige krav til hjemmel, forholdsmessighet og likebehandling er med på å ivareta forutberegneligheten. Institusjonene kan ivareta forutberegnelighet blant annet ved å påse at internt regelverk og avgjørelser av betydning for studentene kunngjøres på en tydelig og tilgjengelig måte, samt ved å praktisere offentlighet.
3. Generelt om klagerett og klageinstanser
3.1. Enkeltvedtak kan påklages
3.1.1. ”Enkeltvedtak” er ”et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer” (fvl. § 2 første ledd bokstav b). Dette innebærer at vedtaket må være av faktisk og direkte betydning for en persons rettigheter og plikter.
3.1.2. Enkeltvedtak kan påklages både på grunnlag av saksbehandlingen og på grunnlag av det faktiske innholdet i vedtaket.
3.1.3. Klage over enkeltvedtak skal som hovedregel være skriftlig.
3.2. Opplisting av enkeltvedtak
3.2.1. Uhl § 7-6 annet ledd har en opplisting av vedtak som skal regnes som enkeltvedtak (se punkt 1.3.2).
3.2.2. Også andre vedtak som fattes ved institusjoner under loven vil kunne falle inn under definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Eksempelvis:
• vedtak i forbindelse med krav om innsyn i dokumenter
• vedtak om tap av studieplass
3.2.3. I tillegg kommer som utgangspunkt vedtak som angår studentenes rettigheter og plikter.
3.2.4. Eksamenssensur faller også innenfor definisjonen av enkeltvedtak, men her gjelder egne bestemmelser.
3.3. Interne klageinstanser
3.3.1. Det alminnelige utgangspunktet (fvl. § 28) er at et forvaltningsvedtak kan påklages til det organ som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har fattet vedtaket.
3.3.2. Alle institusjoner under universitets- og høgskoleloven er pålagt å opprette en egen klagenemnd, som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene (uhl. § 5-1 første ledd). Det innebærer at institusjonens klagenemnd skal fungere som klageinstans for samtlige enkeltvedtak som er fattet av institusjonen, herunder som utgangspunkt også enkeltvedtak som er fattet av institusjonens styre.
3.3.3. I tillegg kan institusjonens klagenemnd i bestemte saker etter styrets bestemmelse fatte vedtak som første instans (uhl. §§ 4-7, 4-8 og 4-10). I enkelte saker hvor institusjonens klagenemnd fatter vedtak som første instans, er departementet klageinstans.
3.4. Eksterne klageinstanser
3.4.1. Departementet har fastsatt forskrift om opprettelse av en felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter uhl. §§ 4-7 til 4-10. Denne klagenemnda skal behandle klager over enkeltvedtak truffet med hjemmel i uhl. §§ 4-7 til 4-10, som bl.a. omhandler:
• vedtak om annullering av eksamen eller prøve
• vedtak om utestengning og bortvisning grunnet fusk
• straffbare forhold manglende skikkethet
3.4.1.1. Sekretariatet for klagenemnda er lagt til Samordna Opptak.
3.4.1.2. Klagenemndas vedtak kan ikke påklages.
3.4.2. Departementet oppnevner en nasjonal klagenemnd for opptak gjennom Samordna Opptak, som skal behandle klager over vedtak om opptak til grunnutdanninger som fattes gjennom den nasjonale opptaksmodellen (NOM) og som organiseres gjennom Samordna Opptak.
3.4.2.1. Den nasjonale klagenemnda skal ikke behandle klager over lokale opptak, opptak på grunnlag av realkompetanse eller klager på vurderinger av spesielle opptakskrav som omfatter ferdigheter eller opptaksprøver, selv om søknadene er en del av NOM. Klager på denne type vedtak behandles i samsvar med den klageordning som er etablert ved det enkelte lærested.
4. Saks- og klagebehandling
4.1. Underretning om vedtaket og klagefrist
4.1.1. Det forvaltningsorgan som har truffet et enkeltvedtak, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så fort som mulig (fvl. § 27 første ledd).
4.1.2. Sammen med underretningen om vedtaket skal det informeres om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage (fvl. § 27 tredje ledd).
4.1.3. Klagefristen for enkeltvedtak er som utgangspunkt tre uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaket er kommet frem til den det gjelder (fvl. § 29 første ledd).
4.2. Klagerett
4.2.1. Den som klager må være part i saken eller ha rettslig klageinteresse (fvl. § 28 først ledd).
4.2.2. Klagen skal sendes til det forvaltningsorgan som har fattet vedtaket.
4.3. Behandling av klagen
4.3.1. Førsteinstans for vedtaket (underinstansen) skal forberede saken for klageinstansen og foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til.
4.3.2. Førsteinstansen skal med bakgrunn i klagen ta fornyet stilling til saken og kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet (fvl. § 33).
4.3.3. Førsteinstansen tar også stilling til om vilkårene for å behandle klagen foreligger, og skal avvise saken dersom de finner at disse ikke foreligger. Dersom førsteinstansen avviser saken, regnes dette som et nytt enkeltvedtak som kan påklages særskilt til klageinstansen.
4.3.4. Dersom førsteinstansen ikke har gjort de nødvendige forundersøkelsene, kan klageinstansen sende saken tilbake til ny behandling.
4.3.5. Selv om klagefristen er oversittet, kan både førsteinstansen og klageinstansen velge å ta klagen til behandling dersom klager ikke kan lastes for å ha oversittet klagefristen eller fordi det foreligger andre særlige grunner.
4.4. Saksbehandlingstid – foreløpig svar
4.4.1. Dersom det tar mer enn en måned å behandle et enkeltvedtak, skal det sendes ut foreløpig svar. Det foreløpige svaret skal oppgi grunnen til at det tar lengre tid, og dersom det er mulig angi når svar kan forventes.
4.5. Informasjons- og opplysningsplikt
4.5.1. Institusjonene har plikt til å opplyse studenter om deres rettighet er i forbindelse med klagesaker.
4.5.2. Studentene skal opplyses om klagerett, klagefrist og formelle krav til klagen, og opplysninger om eventuelle særskilte rettigheter, for eksempel krav på gratis advokatbistand.
4.5.3. Manglende opplysninger om klagerett og klagefrist kan føre til at klagen må behandles selv om klagefristen er oversittet (fvl. § 31).
5. Saksbehandling ved klager på sensurvedtak og gjennomføring av eksamen
5.1. Klage på sensurvedtak
5.1.1. Som utgangspunkt kan sensurvedtak alltid påklages av den som har avlagt eksamen. Studenten har da krav på ny sensur (uhl. § 5-3 fjerde ledd annet punktum).
5.1.2. ”Ny sensurering” innebærer en ny vurdering på fritt grunnlag av eksamensoppgaven av minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern (fvl. § 3-9 femte ledd).
5.2. Krav om begrunnelse
5.2.1. Studenter som har avlagt eksamen kan alltid kreve begrunnelse for sitt eget sensurvedtak. Krav om dette må fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.
5.2.2. Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg (uhl. § 5-3 annet ledd).
5.2.3. Rett til å kreve begrunnelse for karakterfastsettingen gjelder også ved ny sensur (uhl. § 5-3 fjerde ledd annet punktum).
5.3. Klage over karakterfastsettelse
5.3.1. Regler om klage over karakterfastsettelsen fremgår av uhl. § 5-2.
5.3.2. Klagefristen er tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort.
5.3.3. Ved klage kan sensurvedtaket endres til gunst eller ugunst for klager (uhl. § 3-9 femte ledd annet punktum).
5.3.4. Karakterfastsetting ved nye sensurering er endelig (uhl. § 5-3 sjette ledd). Ny sensurering som følge av klage på karakteren, kan altså ikke påklages.
5.3.5. Formelle feil ved ny sensuring kan likevel påklages (uhl. § 5-2).
5.4. Klage over formelle feil ved eksamen
5.4.1. Formelle feil ved eksamen kan påklages etter reglene i uhl. § 5-2. Formelle feil kan for eksempel være:
5.4.1.1. feil ved eksamensoppgaven
5.4.1.2. feil ved eksamensavvikling
5.4.1.3. feil ved gjennomføringen av sensuren
5.4.2. Formelle feil får bare konsekvenser for vedtaket når feilen kan ha hatt betydning for studentens prestasjoner eller bedømmelsen av denne (uhl. § 5-2 annet ledd). Dersom det foreligger en slik feil, oppheves sensurvedtaket og det foretas ny sensurering eller det avholdes ny eksamen.
5.4.3. Som utgangspunkt får formelle feil bare konsekvenser for studenter som har klaget på eksamen. Klagenemnda kan likevel bestemme at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve der det foreligger formelle feil, og det er rimelig å anta at disse kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne (uhl. § 5-2 fjerde ledd). Eksempel på dette kan være at eksamensoppgaven ved en feil har vært kjent for studentene før eksamen.
5.4.4. Klagefristen for formelle feil er tre uker fra klager fikk kjennskap til det forhold som begrunner klagen (uhl. 5-2 første ledd).
5.4.5. Dersom det er foretatt ny sensur på bakgrunn av formelle feil, kan ny sensur påklages etter reglene i uhl. §§ 5-2 og 5-3.
5.5. Frist for klagebehandlingen ved ny sensur
5.5.1. Det er ikke fastsatt noen frist i universitets- og høgskoleloven for klagebehandling ved ny sensur. Dette innebærer at forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingstid gjelder, dvs. at klagen skal avgjøres uten ugrunnet opphold (fvl. § 11a).
5.5.2. Dersom klagen ikke behandles innen en måned, skal institusjonen sende ut foreløpig svar der det gjøres rede for årsaken til at klagen ikke kan behandles tidligere, og dersom det er mulig, når man regner med å få klagen behandlet.
5.6. Sensurvedtak som ikke kan påklages
5.6.1. Ved enkelte sensurvedtak er det ikke klagerett. Dette gjelder bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve (uhl. §5-3 femte ledd).
5.6.2. Det er viktig å merke seg kravet om manglende etterprøvbarhet. For eksempel vil formelle feil som regel kunne påklages selv om selve vurderingen av eksamen ikke kan påklages.
5.6.3. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått.
Vedtatt av Studienemnda 12. november 2007.
1. Saksbehandlingstid – foreløpig svar
1.1. Det skal gis skriftlig beskjed – via e-post eller brev – om at søknad er mottatt, og om hvor lang saksbehandlingstid som må påberegnes.
1.2. Dersom det tar mer enn en måned å behandle et enkeltvedtak, skal det sendes ut foreløpig svar. Det foreløpige svaret skal oppgi grunnen til at det tar lengre tid, og dersom det er mulig angi når svar kan forventes.
2. Krav til utforming av vedtak
2.1. Krav til hjemmel (rettsgrunnlag)
Alle inngripende vedtak må ha hjemmel, og som utgangspunkt skal denne følge av lov eller forskrift.
2.2. Forholdsmessighet
Det må være et visst samsvar mellom handling og reaksjon.
2.3. Likebehandling
Det er et alminnelig utgangspunkt i forvaltningsretten at like tilfeller skal behandles likt.
2.4. Krav til forutberegnelighet
Vedtak som fattes må være forutsigbare. ATH skal ivareta forutberegnelighet blant annet ved å påse at internt regelverk og avgjørelser av betydning for studentene kunngjøres på en tydelig og tilgjengelig måte.
3. Underretning om vedtak, klageadgang og klagefrist
3.1. Det forvaltningsorgan som har truffet et enkeltvedtak, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så fort som mulig.
3.2. Det er klageadgang for følgende enkeltvedtak (listen er ikke uttømmende):
3.2.1. opptak
3.2.2. godkjenning og godskriving av utdanning
3.2.3. fritak for eksamen eller prøve
3.2.4. sensurvedtak
3.2.5. rett til å gå opp til eksamen
3.2.6. annullering av eksamen eller prøve
3.2.7. klage over formelle feil ved eksamen
3.2.8. bortvisning og utestenging
3.2.9. krav om innsyn i dokumenter
3.2.10. tap av studieplass
3.3. Sammen med underretningen om vedtaket skal det informeres om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage.
3.4. Klagefristen for enkeltvedtak er som utgangspunkt tre uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaket er kommet frem til den det gjelder.
3.5. Klagen skal sendes til det forvaltningsorgan som har fattet vedtaket.
3.6. Forslag på tekst: ”Klagefristen er tre uker og en eventuell klage skal sendes til det forvaltningsorgan som fattet vedtaket. For nærmere informasjon om fremgangsmåte ved klage, ta kontakt med …”
4. Klagenemnder
4.1. ATHs klagenemnd
ATHs klagenemnd skal fungere som klageinstans for samtlige enkeltvedtak som er fattet av høgskolen.
4.2. Felles klagenemnd
Departementet har opprettet en felles klagenemnd for behandling av klagesaker, som skal behandle klager over følgende enkeltvedtak:
4.2.1. vedtak om annullering av eksamen eller prøve
4.2.2. vedtak om utestengning og bortvisning grunnet fusk
4.2.3. straffbare forhold manglende skikkethet
4.3. Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna Opptak)
Den nasjonale klagenemnda skal behandle klager over vedtak om opptak til grunnutdanninger som fattes gjennom den nasjonale opptaksmodellen (NOM) og som organiseres gjennom Samordna Opptak.
5. Forberedelse av klagesaker til ATHs klagenemnd
5.1. Førsteinstans for vedtaket skal forberede saken for klageinstansen og foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til.
5.2. Førsteinstansen skal med bakgrunn i klagen ta fornyet stilling til saken og kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet.
5.3. Førsteinstansen tar også stilling til om vilkårene for å behandle klagen foreligger, og skal avvise saken dersom de finner at disse ikke foreligger. Dersom førsteinstansen avviser saken, regnes dette som et nytt enkeltvedtak som kan påklages særskilt til klageinstansen.